Oppe i nasjonalparken Sequoia er det dårlig dekning på telefonen og datatjenesten har derfor ligget nede, så også meldinger fra oss. Vi har imidlertid hatt det topp. Turen er betalt med opplevelser allerede, men vi gleder oss selvsagt til mer. Dette blir et kort notat for å fortelle hvor bra vi har det, det er en varm koselig kveld her og jeg vi må nok benytte den bedre enn bak PCen. Vi begynner bakfra.

Vi er nÃ¥ litt øst for San Francisco pÃ¥ en stor campingplass med mange tilbud. Vi startet imidlertid dagen pÃ¥ litt over 2000 meters høyde der vi vÃ¥knet til nydelig vær. Planen var en tur opp i dalen for Ã¥ finne et par Earthcacher. Litt spente var vi for dette er bjørneterreng, og vi sÃ¥ bjørn i gÃ¥r ved verdens største tre, og vi var nÃ¥ bare noen fÃ¥ kilometer unna. Mange gikk imidlertid turen, sÃ¥ ogsÃ¥ vi. Spor etter bjørn var heller ikke vanskelig Ã¥ se. RÃ¥tne trær var godt revet i stykker, sÃ¥ turen oppover fikk en ekstra dimensjon. Mang andre dyr sÃ¥ vi pÃ¥ stien, masse «Tom og Jerry» ekorn, firfisler, og bitte smÃ¥ kolibrier som summet rundt noen smÃ¥ blomster. Hakkespetter og masse andre fugler bÃ¥de hørte vi og sÃ¥ pÃ¥ veien gjennom skogen, – pÃ¥ 2000 meters høyde.

Begge cachen ble funnet og løst og vi ruslet nedover igjen. Etter en stund gange rundet vi en sving og der, noen få meter foran oss en brunbjørn med en liten unge. Noen få meter var nok kanskje tredve meter. Vet ikke om de så oss der de kom mot oss, vi snudde umiddelbart og gikk rolig tilbake et stykke. Rolige var vi så langt i fra, men tenkte at det måtte vi være. Vi bestemte oss for å forlate stien og gikk opp i lia på et sted der vi hadde god oversikt mot stien. Vi stoppet og ventet og så bjørnen i et par glimt der den ruslet bortover stien med ungen. Vi gikk motsatt retning parallelt med stien og til slutt ned på den og fortsatte videre mot campingplassen og sivilisasjonen. Så absolutt en kjempeopplevelse rikere.

Etter noen hundre meter møtte vi en familie og syntes vi mÃ¥tte fortelle om bjørnen. «Great, there is an other a half a mile  down the trial» var svaret før de fortsatte videre etter vÃ¥r bjørn, – vi mot deres.

Vi holdt god utkikk og snakket om hvor dumt det var at vi ikke fikk tatt bilde av bjørnene. Kameraene var nå klare til neste treff. En blir fort litt blasert.

Neste familie med tre smÃ¥ barn sÃ¥ litt spente ut da vi møtte dem, og lurte pÃ¥ om vi ikke hadde sett den, og pekte. Vi sÃ¥ ingen bjørn da, men familien med tre barn fortsatte ufortrødent videre, med «have a nice day».

Vi snakket litt om hva som hadde skjedd dersom dette hadde vært på en tur inn til Skifjell hjemme i Lillesand. Vi fikke ikke bilde av dagens bjørner, men gårsdagens skal dere få sett,  og bilder fra dagens tur, så snart datakoblingen er på plass.

For oss var dette en stor opplevelse, noe som ga turen i skogen en helt ny dimensjon, ett minne vi aldri glemmer.